averöy

Kom akkurat hjem fra et (nesten) tredagers opphold på hytta. Var der med familien, minus Sigrid, men pluss Vilde. Tross været var det veldig koselig. Det er deilig å sitte under et varmt teppe, inne i en varm hytte og høre været piske på ruta utenfor.

Men på fredag regnet det ikke. Da var det oppholds og snø.

I sekstiden kom Lars inn i hytta og hentet meg og vilde. Vi skulle være med han opp til noen litt lengre opp i veien. Der skulle han hente noen steiner som en mann skulle ha ordnet til til han. Vi kjønte selvfølgelig ingen ting. Hvorfor skulle noen ha ordnet med noen steiner til han? Og hvilke steiner skulle det være? Noen hvite steiner forteller Lars. Til tross for at vi ikke kjønte noe som helst, ble vi med han til et gult hus. Vi fant døren men rakk ikke å banke på før en man kom ut med en båss pose i hånda. Han så helt forskrekka ut og stod der bare og mumla  for seg selv en stund før han kjønte at det var Lars som var den lille ivrige gutten som stod der. Lars pressenterte meg og Vilde og fortalte at han skulle hente steinene. Da lo mannen og sa at det var ikke meningen at han skulle komme og hente de før til våren. Han hadde ikke rukket å ordne noen enda, MEN han kunne kanskje rekke å finne fram noe, nå som lars liksom først var der. Han tok oss med til baksiden av huset og inn en kjellerdør. Jeg og Vilde var framdeles like forvirret, men ble med inn. Inn i kjelleren ble vi helt forfjamset, for det vi fikk se der var virkelig ikke forventet. Inn i kjelleren hadde mannen en DIGER, og da mener jeg DIGER, samling med steiner. Det var rom etter rom fra gulv til tak med alle mulige slags steiner som du bare kan tenke deg. Og nei, det var ikke gråstein. Mannen fortalte at stein er fellesbetegnelsen på alle slags typer "bergarter" eller hva man kan kalle det, men det han hadde der ble i utgangsspungtet kalt mineraler. 

Her er to eksempler på noe av det du kunne finne i denne mannens kjeller:

Det var helt fantastisk å gå gjennom alle disse rommene og se og høre om hvordan disse mineralene er bygd opp, hva de er, hva de heter, og hvor og hvordan han har funnet de. Vi fikk også se bilder av utgravingene han hadde vært med på og vi fikk se nøyere på mineralene gjennom en såkalt mikro. 

Etter en stund begynner mannen å finne fram noen mineraler til Lars. De var ikke så veldig dyrebare de han fikk, og det var kun mineraler han hadde flere av, men han fortalte at om Lars hadde byttet inn disse så kunne han ha fått tilsammen litt over tusen kroner for de. Lars viste virkelig ikke hvor heldig han var nå.

 Etter å ha plukket ut noen mineraler til Lars, tar mannen oss med inn i et annet rom som vi ikke hadde fått sett i enda. Han forteller at her var de mest dyrebare mineralene hans. Noen var verd opp til titusenvis. Han finner fram en type mineral og behandler den som om det var det kjæreste han hadde. Dette mineralet er det bare fire i landet som har, forteller han. 

Det var virkelig en opplevelse å få se samlingen i kjelleren til denne mannen, og jeg skal love deg at dit skal jeg tilbake en gang. 

 

På lørdag dro vi på bruhagen en tur. Til de som ikke vet hva det er, så er det Averöys"kjøpesenter". Med kun en klesbutikk, som ikke hadde noe jeg og Vilde fant intresang at all, fant vi fort ut at det var lite å se der. Det ble til at vi satt på et bakeri og så på en slags "western" serie på TVen.

Om kvelden var vi bedd på middagsbesøk til Oddrun, Lars og Jakob. Maten var saltfisk og stappe. Alt jeg trenger å si om det er at jeg ble veeeldig mett etterpå. Etter maten ble jeg og Vilde forfulgt og jaget av Lars og Jakob. Vi klarte til og med å bokstavelig talt låse oss inn på badet i full panikk. Vi kom oss ikke ut igjen, og trengte hjelp med å få låst opp. Tabbe! 

Resten av kvelden ble jeg, Vilde, Lars og Jakob sittende i kjellerstua og spille yo buzzer, eller hva det nå enn heter. Vi spilte et slags monkey-spill som jeg alltid pleier å spille når jeg er der. Anbefales å prøve ut!

Den kvelden gikk vi tidlig til sengs. Jeg var så sliten at det nesten verket i kroppen.

Etter en lang dusj er det deilig å være hjemme igjen nå. You know; borte bra men hjemme best.