Me want

Når livet snur seg imot

Enkelte dager suger livet noe j*****. Dette er en av de dagene. Det er mange spørsmål som dukker på slike dager. Den største gjengangeren er: Hvorfor? Ønsker jeg kunne vært foruten disse dagene. Men de har desverre hatt det med å dukke opp fra tid til ofte de siste tre årene. Det har heldigvis blitt færre av de det siste året, men enkelte ting løser seg bare aldri.

Nå har selvfølgelig ikke jeg tenkt å legge ut alle mine problemer og tanker til dere, men jeg har det slik at jeg får en befriende tanke av å skrive om ting. 

Tenkte jeg skulle benytte sjansen til å fortelle om en litt merkelig, men også veldig styrkende episode som hendte for ca. 2 år og 3 måneder siden.

Jeg hadde forferdelig vondt i leddene mine, vi var tett inn på Nøtteknekkeren og jeg skulle danse på tåspiss. Attpåtil det var jeg inn i en såkalt trist fase denne vinteren. Mamma hadde hørt om en dame med en slags klinikk i byen som tydeligvis skulle ha en form for varme hender og var veldig flink med stive ledd osv. Jeg tenkte at dette måtte være tull, men gikk dit med et positivt sinn og tenkte at dette kunne bli spennende. Det viste seg å være ei kjempe koselig gammel dame. Hun drev klinikken helt selv og var kjempe flink. Det skumle var at hun faktisk hadde varme hender. Når hun tok på de leddene jeg hadde vondt i ble jeg knallvarm og helt rød i huden der. Hun merket også at det var noe med den ene hoften min bare ved å legge hånden på den. Hun spurte om jeg hadde hatt en skade i hoften eller noe sånt. Mamma fortalte at når jeg var lita så trodde legene at jeg hadde hoftedysplasi så jeg måtte gå med sånn diger pute i flere måneder. Damen sa hun kunne skjenne det. Den ene hoften/låret mitt var vist litt preget av dette enda, noe jeg faktisk har merket selv et par ganger i etterkant. Hun merket også noe feil i kneet mitt, noe som var litt skummelt med tanke på at jeg har en del vondt i kneet og det pleier å knekke noe forferdelig til tider.

Men poenget var det at hun var utrolig koselig å snakke med. Jeg tømte meg helt og hun svarte med de klokeste ordene jeg hadde hørt på evigheter. Hun hadde et svar for alt. Stakkars mamma, som var med meg, satt på en stol i hjørnet av rommet og gråt. 

Når jeg gikk derifra følte jeg meg lett som en fjær og Nøtteknekkeren gikk som en lek. Er evig takknemlig til denne koselige damen.

Fikk fakisk tips til en veldig positiv og morsom sang i dag som hjelper veldig på humøret når man er litt nede. Ok Go - Here It Goes Again. Råkul musikkvideo, enkel tekst og rett og slett en liten gledesspreder. Verd å teste ut. En annen som alltid klarer å lette på humøret mitt er Bob Marley. Ingen over, ingen under.

Nå skal jeg prøve å kose meg med litt snaks, en deilig melkesjokolade, pærebrus og mer herlig musikk.

Snakkes.

Vårt første mediaprosjekt

For å teste vår kreativitet ble vi sendt ned Lasken elns., delt opp i fem grupper og fikk fortalt fem pungter som vi måtte ha med på tingen som vi skulle lage. Denne tingen kunne være hva som helst så lenge den bestod av disse fem punktene. 

De fem punktene var:

-Noe dødt.

-Noe levende.

-Noe hardt.

-Noe vått.

-Noe gult.

Og kravene, de utfylte vi perfekt.

-Tangen var død.

-De ekle loppene i tangen var levende.

-Steinen/fjeset var hardt.

-Tangen var våt.

-Blomstene/munnen var gul.

Nå skal jeg på trening. Snakkes!

Stand Still, Look Pretty

I am slowly falling apart 
I wish you'd take a walk in my shoes for a start
You might think it's easy being me
You just stand still, look pretty

Det var ubeskrivelig deilig å begynne på treninga/dansinga igjen. Det å se igjen alle, både elevene og lærerne var kjempe koselig. Har ikke helt kontroll over hvor mange timer jeg skal gå på i år, enda, men det blir nok ganske likt fjorårets treningsmengde.

Akkurat nå sitter jeg og vurderer om jeg skal se Sex and the City eller gå og legge meg. Det smarteste hadde vell vært å gått og lagt seg og fått ladet opp batteriene til enda en eeevig lang skoledag. Men hallo, det er Sex and the City vi snakker om her. Jeg er helt hekta! Må ha det! Bare må ha det!

Kom ikke på en annen overskrift enn dette

Jeg har ikke skrevet så mye om skolen enda, noe som er ganske rart i grunn, men det har blitt så mange bildeinnlegg i det siste at det har liksom ikke vært helt plass.

Men altså, sist onsdag hadde jeg min første dag som elev på Atlanten videregående skole. Nå har jeg bare gått der i tre skoledager, så jeg har ikke helt klart å danne meg et bilde av skolen enda, men det jeg foreløpig har sett har kun vært positivt. Nå kan jo dette fort snu, men det tror/håper jeg ikke kommer til å hende.

Et stykke inn i sommerferien fikk jeg vite at jeg kom inn på Medier og kommunikasjon, noe som selvfølgelig var veldig positivt for meg og ble feiret med besøk av mormor og deilig is senere på dagen. At Medier og kommunikasjon skulle være førstevalget mitt på videregående er noe jeg har vært bestemt på lenge. Tanken på å begynne på en annen linje virket helt fjern for meg. Det var dette jeg ville, og etter et hardt siste år på NUS fikk jeg det som jeg ville. 

Jeg skjenner ikke så mange i klassen enda, men de virker som en veldig kjekk gjeng. Tror vi er en gjeng med veldig forskjellige sjeler, men samtidig veldig like pga. av vår felles interesse til mediafagene. Nå gleder jeg meg bare til vi blir bedre kjent så vi slipper den lille pinlige stillheten som dukker opp av og til.

Men i dag da så har jeg og mamma vært veldig flinke. Kl. 11.50, ja du leste rett, satte vi oss inn i bilen og raste avgårde til Kvernberget. Vell på toppen koste jeg meg med vann og Smash og hun med vann og plommer, forskjell på folk. Når vi skulle til å begynne på nedturen møtte vi ei venninne av mamma som fortalte om en annen vei ned. Denne var da tre ganger så lang. Eller kanskje ikke, men det føltes iallfall slik. Men med iPoden godt plantet i lomma og Bob Marley, The Wreckers, Third Eye Blind, Iron Maiden og noen andre godbiter på fult, klarte jeg å holde meg positiv, og jeg koste meg faktisk.

Mamma og koret hun er med i sang i et bryllup i går i Klubba, og siden jeg ikke kan huske å  ha vært der før ville hun vise meg dette stedet. Så etter Kvernberget bar det til Klubba. Der ble vi sittende på et berg med utsikt ut over det store blå havet. Vinden rusket oss i håret og livet var deilig. Vi ble sittende en stund og snakke om alt og ingenting. Etter denne deilige turen føler jeg meg helt opplada og kan nesten ikke vente til å ta fatt på det nye året.

Og så var vi på gravstedet og ryddet litt på en familiegrav.

Hva får deg til å lade opp batteriene?

Gratulerer

med dagen Maren. Håper du får en perfekt dag, med alt du skulle ønske av gratulasjoner, gaver osv. Kanskje det er divasbursdag i sikte også? Satser på det. Ønsker deg iallefall alt det beste på dagen din :)

Silver Threads And Golden Needles

Vi er bitt av basillen. I går var det min tur å være forann kamera. Jeg vil innrømme at jeg liker meg best bak, men gøy var det. 

Håper dere har hatt en fin helg så lang. Eline

Jeg så et liv forsvinne i dag.

En liten spurv var det. Den ville ut av Sentralstasjonen. Den fant ikke døra og prøvde dermed vinduet.

Akkurat da jeg reiste meg opp for å gå til bussen så jeg den fly fra midt i rommet og rett inn i den store harde ruta, før den falt om på gulvet. Der ble den liggende, ubevegelig. Jeg stoppet opp og så på den en stund. Jeg så ei lita jente se sjokket over på storesøstra si som akkurat hadde kommet inn døra. Med en liten klump i halsen, så jeg tilbake på fulgen. Så måtte jeg gå. Alt den ville var å mette den lille sultne magen sin med gode matsmuler slengt rundt av mette troll. Når den var forsynt ville den ut i det fri igjen. Men den fant ikke døra. Dette lille måltidet tok livet av den stakkars skapningen. 

Dette gjorde stort inntrykk på meg. Som mamma alltid sier: Det er små marginer mellom liv og død.

 

Back down

Ha en fin helg. Eline

STIR IT UP

Skal jeg beholde denne layouten?

mvh. Eline