En liten spurv var det. Den ville ut av Sentralstasjonen. Den fant ikke døra og prøvde dermed vinduet.
Akkurat da jeg reiste meg opp for å gå til bussen så jeg den fly fra midt i rommet og rett inn i den store harde ruta, før den falt om på gulvet. Der ble den liggende, ubevegelig. Jeg stoppet opp og så på den en stund. Jeg så ei lita jente se sjokket over på storesøstra si som akkurat hadde kommet inn døra. Med en liten klump i halsen, så jeg tilbake på fulgen. Så måtte jeg gå. Alt den ville var å mette den lille sultne magen sin med gode matsmuler slengt rundt av mette troll. Når den var forsynt ville den ut i det fri igjen. Men den fant ikke døra. Dette lille måltidet tok livet av den stakkars skapningen.
Dette gjorde stort inntrykk på meg. Som mamma alltid sier: Det er små marginer mellom liv og død.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar