Når livet snur seg imot

Enkelte dager suger livet noe j*****. Dette er en av de dagene. Det er mange spørsmål som dukker på slike dager. Den største gjengangeren er: Hvorfor? Ønsker jeg kunne vært foruten disse dagene. Men de har desverre hatt det med å dukke opp fra tid til ofte de siste tre årene. Det har heldigvis blitt færre av de det siste året, men enkelte ting løser seg bare aldri.

Nå har selvfølgelig ikke jeg tenkt å legge ut alle mine problemer og tanker til dere, men jeg har det slik at jeg får en befriende tanke av å skrive om ting. 

Tenkte jeg skulle benytte sjansen til å fortelle om en litt merkelig, men også veldig styrkende episode som hendte for ca. 2 år og 3 måneder siden.

Jeg hadde forferdelig vondt i leddene mine, vi var tett inn på Nøtteknekkeren og jeg skulle danse på tåspiss. Attpåtil det var jeg inn i en såkalt trist fase denne vinteren. Mamma hadde hørt om en dame med en slags klinikk i byen som tydeligvis skulle ha en form for varme hender og var veldig flink med stive ledd osv. Jeg tenkte at dette måtte være tull, men gikk dit med et positivt sinn og tenkte at dette kunne bli spennende. Det viste seg å være ei kjempe koselig gammel dame. Hun drev klinikken helt selv og var kjempe flink. Det skumle var at hun faktisk hadde varme hender. Når hun tok på de leddene jeg hadde vondt i ble jeg knallvarm og helt rød i huden der. Hun merket også at det var noe med den ene hoften min bare ved å legge hånden på den. Hun spurte om jeg hadde hatt en skade i hoften eller noe sånt. Mamma fortalte at når jeg var lita så trodde legene at jeg hadde hoftedysplasi så jeg måtte gå med sånn diger pute i flere måneder. Damen sa hun kunne skjenne det. Den ene hoften/låret mitt var vist litt preget av dette enda, noe jeg faktisk har merket selv et par ganger i etterkant. Hun merket også noe feil i kneet mitt, noe som var litt skummelt med tanke på at jeg har en del vondt i kneet og det pleier å knekke noe forferdelig til tider.

Men poenget var det at hun var utrolig koselig å snakke med. Jeg tømte meg helt og hun svarte med de klokeste ordene jeg hadde hørt på evigheter. Hun hadde et svar for alt. Stakkars mamma, som var med meg, satt på en stol i hjørnet av rommet og gråt. 

Når jeg gikk derifra følte jeg meg lett som en fjær og Nøtteknekkeren gikk som en lek. Er evig takknemlig til denne koselige damen.

Fikk fakisk tips til en veldig positiv og morsom sang i dag som hjelper veldig på humøret når man er litt nede. Ok Go - Here It Goes Again. Råkul musikkvideo, enkel tekst og rett og slett en liten gledesspreder. Verd å teste ut. En annen som alltid klarer å lette på humøret mitt er Bob Marley. Ingen over, ingen under.

Nå skal jeg prøve å kose meg med litt snaks, en deilig melkesjokolade, pærebrus og mer herlig musikk.

Snakkes.