onsdag 5. mars 2008

kristiansundværet

Noen andre kristiansundere som har lagt merke til det forjævlige være ute akkurat nå? Det har iallefall jeg. Var faktisk midt oppi det i kveld. Ikke særlig morro nei. Vil du vite hva som skjedde så les her:


Jeg tok 20.03 bussen hjem. Og som alle "neppådalefolk" vet, og erger seg over, så går den kun på Torvhaugan. Mamma pleier vanligvis å hente meg på Torvhaugan på onsdager, men i dag skulle hun i bursdag. Typisk min flaks.
Så jeg går altså av på bussstoppet på Torvhaugen, setter iPoden på full guffe, trer hetta godt over hodet og trasker ivei. Når jeg kommer til Dalehallen begynner det å blåse graftigere en tidligere, men jeg tenker ikke så mye over det. Konsentrerer meg mest om musikken. Jeg går noen hundre meter til, og det er da det begynner. Det begynner det å pessregne og pesshagle, samtidig. Det blåser, etter mine beregninger, full storm og jeg får alt dette her i ryggen. Eller rettere sagt leggene. Overkroppen var berga for der hadde jeg en vanntett jakke, men nedentil hadde jeg bare en tynn dungeribukse, som på få sekunder var klissvåt. Haggelet slo mot leggene, og faen som det svidde. Som prikken over I´en går jeg rett i en diger dam som var mye dypere enn jeg trodde. Nå var jeg ikke bare våt fra rompa til leggene, men også tærne. Perfekt! 

Jeg kommer tilslutt til krysset, hvor jeg må rundt en sving og opp en bakke for å komme til huset mitt. Nå skifter jeg altså retning og får hele helvete i fjeset. Må inrømme at det var ikke lett  å komme seg fram. Så, sånn helt uforventet, blir alt bare helt kvitt og gult. Det tar flere sekunder før jeg klarer å se noe. Okei da, kanskje 1,5 sekunder, men for meg føltes det mye lengre. Det tok ikke lang tid før det gikk opp for meg at dette var lyn og at det måtte ha slått ned like i nærheten for alt ble faktisk helt lyst. Så ikke en millimeter foran meg når det skjedde. Etter dette begynner selvfølgelig tordenet. Det hørtes ut som om hele Kvernberget, som da var rett bak meg, raste sammen. Og så jeg da, som de siste årene har fått litt angst for torden og lyn, løper for harde livet slik at sørpa bare spruter rundt meg. Og selv om jeg prøvde å "spurte" gikk det rimelig sakte fram! 

Jeg var våt til undertøyet og pesssur når jeg braste inn døra tre minutter senere. Og nå sitter jeg her da og vurderer hva jeg skal finne på som hevn til hvemdetnåennersomstyrerværet hvist det fortsetter slik i morgen å! 

Avslutter med en sang jeg lærte i barnehagen;
sol, sol kom til meg. 
sola er min beste venn. 
varm meg her og varm meg der og varm meg alle steder!

:)

2 kommentarer:

Anonym sa...

Uff da =/ Ekke serlig greit å bo i denne byen.

Eline sa...

er ikke det nei ;p